Marek vil ikke sette seg ned og hjelpe meg skrive min første blogg. Han vil heller spise pepperkaker. Og nå prøver han å få meg til å høre på hva han har å si ved å ta knekkebrød i øyet mitt. Jeg får høre hva han har å si. Han lurer på hva vi skal gjøre i morgen. Før re-orient altså. Jess, vi skal på re-orient i morgen og det er konge. Men nå må jeg prate med han ellers så går han. Og det vil jeg jo ikke. Mest fordi jeg er så pratesyk akkurat nå, og fordi Geir ikke vil ha meg på besøk før om en time, og jeg kan jo ikke bare sitte her og ikke prate når jeg er så pratesyk som jeg er. Nei nå må jeg løpe etter han fordi han har gått. Tar med et bilde av Marek jeg så får vi se hva han synes om det. Hadet.

Marek er glad.